Litt gruvehistorie

Hamarøy og Tysfjord er kjent for sine pegmatitter og er et viktig område i Norge for denne type mineralforekomster. Disse pegmatittene har vært utnyttet i 100 år allerede. Den første registrerte drifta på felspat på Drag er fra 1908. Fra 1914 ble det satt i gang regulær drift. Man produserte feltspat som vesentlig var i form av kali-feltspat i tillegg til noe kvarts. Feltspaten har vært benyttet til keramikk og porselen både i Norge og andre land. Kvartsen ble bare sporadisk utnyttet og da solgt som stykkvarts til ferrosilisium smelteverkene i Meråker og Kristiansand.

I Årbok for Tysfjord for 1986 som utgis av Tysfjord Historielag, ble det skevet flere artikler om gruvedriften i Tysfjord. Artikkelen En del gruvehistorie fra Drag beskriver forholdene i feltspatgruvene på Drag fra starten i 1908 til den siste driften ble avsluttet i 1977.

Artikkelen Gruvedrift på Hundholmen i Årbok for Tysfjord for 1986 forteller om uttak av granitt allerede i 1900 og det første feltspat uttaket fra 1906.

Artikkelen om Gruvedrift i Tysfjord gir en liten oversikt over andre funn av mineraler og malmer som er gjort i Tysfjord. Det nevnes funn av brynestein, jernmalm og kobber.

Artikkelen Gruvedrift i Skogvold / Tiltvik området beskrives aktiviteten rundt kobber- og jern- skjerpene i dette området.

Den største produksjonen av feltspat var på 1960 og 1970 tallet. Den siste driftsperioden på feltspat på Drag ble avsluttet rundt 1977. På Håkonhals Heia i Hamarøy varte det fram til 1989. Det ble der produsert kali-feltspat og kvarts . Feltspaten ble eksportert fra Håkonhals til Polen og Øst Tyskland der den ble benyttet som råmateriale for å lage keramiske isolatorer.

Norges geologiske undersøkelse, NGU initierte starten på det moderne kvarts-eventyret på Drag i 1975. NGU hadde søkt og fått ekstra statlige bevilgninger fra Distriktenes Utbygningsfond for å undersøke feltspat og kvarts forekomstene i Tysfjord og Hamarøy. Det var bare penger igjen til ett borhull da statsgeolog Reidar Åmli bestemte at resten av midlene skulle brukes til et langt bohull under Nedre Øyvollen gruve. Nedre Øyvollen gruven hadde over en lang periode vært drevet på feltspat.

Det siste borhullet i prosjektet ble en suksess, det viste en skjæring med 70 meter ren kvarts. Denne sonen med kvarts starter like under bunnen av den gamle gruven og fortsetter nedover til over 100m under bakkenivå. Kvartsen viste seg å være usedvanlig ren med lite forurensninger i selve kvartsmineralet og av andre mineraler.

Dette var starten på ideen om at en kunne lage en såkalt super-ren kvarts som kunne benyttes til avanserte glassprodukter innen elektronikk og optikk.

Etter dette funnet ble det de kommende år gjort en rekke boringer der Nedre Øyvollen forekomsten ble godt dokumentert. Etter hvert kom selskapene Elkem og Norcem inn i prosjektet og det ble bygd et pilotanlegg for å rense kvartsen ved Norcem sitt anlegg på Slemmestad. På basis av kunnskapene fra pilotanlegget ble det besluttet å bygge anlegget på Drag for å utnytte kvartsen fra Øvre Øyvollen gruven. Elkem og Norcem ble eiere av den nye bedriften Minnor. Gruve og oppredningsverket på Drag ble bygget i perioden 1985-1987.

Minnor klarte ikke å produsere de kvalitetene som var planlagt, og man klarte ikke å få kunder som kunne bruke materialet fra verket. Bedriften gikk derfor slått konkurs etter bare 10 måneders drift i 1988. Tapet var enormt for det lille stedet Drag. Minnor hadde 40 ansatte og hadde også bidratt til annen service virksomhet i området.

Finansielt var tapene på mer enn 250 millioner kr. Distriktenes Utbyggingsfond og Nordlandsbanken led de største tapene, og eierne Elkem og Norcem tapte egenkapitalen sin. Helt fram til 1998 gikk det rettsaker helt opp til Høyesterett om hvordan tapene skulle dekkes. Innen alt var gjort opp ble tapene beregnet til 350 millioner kr. Dette gjorde det til en av datidens største industri-konkurs og -skandale som det fikk derfor også mange rettslige etterspill.

Minnorco ble dannet på tuftene av Minnor. Selskapet ble drevet delvis av konkursboet og av tidligere ansatte i Minnor. Det kom inn nye eiere, og i en periode ble Minnorco eid av det tyske selskapet Metallgesellschaft AG. I perioden fra 1989 til 1994 var det uregelmessig drift med en mindre stab i verket på Drag.

Norwegian Crystallites AS ble dannet av nye eiere i 1996 for å drive verket videre. De nye eierne var de samme som eier Hustadkalk AS og som har drevet gruvevirksomhet i mer enn 60 år. Norwegian Crystallites eies i dag av Norsk Mineral AS som er et familie eid selkap med hovedkvarter i Molde.

 

 Gruvehistorie.no har mange bilder fra gruvedriften og beskriver mer om den over 100år gamle historien.

 

Nordnorsk Gruvehistorie

Tromsø museum har laget en oversikt over de viktigste begivenhetene i Nord Norges gruvehistorie, se: Tromsø Museum om gruvehistorie
Design © 2007 Stian Solbakken
Teknisk © 2007 Simon Piera Paulsen IT.

Logg inn